reisentilaustralia

I trimesterbreak(noen dager vi får fri i semesteret) dro vi til Brisbane for litt sol, luftfuktighet og varme på kroppen. En oppvarming til hva vi har i vente når vi ankommer Singapore og Malaysia.(Tror egentlig det ikke er mulig å forberede seg til den slags klima, men...) Vi har jo ikke akkurat vært ekstremt heldige med været her i Geelong for å si det sånn,hvis ikke tre måneder med regn nesten hver dag( nei-ingen overdrivelse, beviset ligger på yr.no) er flaks da... Værste vinteren på 13 år, pluss stormen i Melbourne og flomvarsel. Er ikke såååå ofte disse vær fenomenene ruler sør- Australia! Men uansett, Brisbane ihvertfall, der er man nesten garantert godt vær og masse sol, så kan jo tru forventningene var overveldende. Som dere sikkert har gjetta allerede etter min litt sakrakstiske undertone å dømme, og kjensel på min uflaks.... det var ikke mye sol i Brisbane! Første dagen ble vi møtt med regn og tunge skyer. Andre dagen var det overskyet. Siste dagen da fikk vi to timer med sol! De to timene var fylt med heavy bruk av solfaktor 30+ (sånn går det når man ikke har sett stjernen sentrert i solsystemet vårt på tre måneder) tildekkelse av rykende ferske tatoveringer og ikke minst; artificial beach. Den flotte solbyen Brisbane, slik en ironi, vil gjerne konkurrere mot The Gold Coast. Denne stranda er ganske slående, med livvakter, sand og palmer. Fint plassert midt i byen. Disse glorious to timene endte da selvfølgelig allikevel med solbrendthet.

Selv om vi kanskje ikke var så heldige med været i den betydning at vi kanskje ville sett litt mer til sola, så var det allikevel betydelig varmere i Brisbane enn her i Geelong. Vi kunne gå med shorts og t-skjorte hver dag noe som var aldeles nydelig! Litt shopping fikk man til, god mat og drikke (en dag med ett væskekonsum mer enn for kosens skyld kanskje) og ferie følelse. Ikke minst fikk vi sett enda en liten del av dette riket også kalt Australis (ja du ser riktig, jeg har lært latin takket være Wikipedia) en opplevelse i seg selv. Det som kanskje slo meg mest med Brisbane var at du ikke trengte snakke så mye engelsk. 50 % av befolkningen på min alder var norske(90 % av de igjen fra UiA), de andre 50 % var tyske. Brisbane er en studentby for å si det sånn. Jeg fikk jo møtt kjære Cecilie, min gamle huskamerat, fra Freyasdalsveien i Kr.sand.

Brisbane Wheel

Med på lasset hadde vi med oss en beskjeden japansk student. Med beskjeden mener jeg beskjeden jeg aldri har sett maken til. Med et tre måneders før-skolestart lynkurs i engelsk, og kulturen internalisert for alle penga er det ikke alltid like lett å få fram ønsker og behov i ei 21 år gammel jente fra Japan. Men ett ønske hadde Mana; pannekaker. Så vi dro til Brisbanes verdenskjente pancake house, og spiste gode tjukke lapper med sirup og vispa smør. Dette storslåtte pannekake huset/resturanten har forsåvidt tatt plass i en gammel kirke. Lenge leve amerikanske pannekeker!

Nå kan man nesten ta på eksamens uka, og med det følger det faktum at jeg snart skal vende nesa hjemover mot norsk jord. Før dette skjer, har jeg vært på ball, sendt klær hjemover, og visstnok opplevd noe som skal være tidenes campusfest. 23. oktober skal alle ha forlatt sine hjem på campus.(Jeg spør meg selv om dette kan skyldes at vaskedamene i det hele tatt skal rekke sommer og juleferie). Denne tårevåte, årlige avskjedsfesten feires med 450 studenter på vorspiel som senere skal ut på byen. Det vil si, alle 19 åringene slokner før klokken ni grunnet for stort alkohol inntak+ dårlig beregnet mengde av tid, dassene spyes ned, kaninene på campus forsvinner sporløst, og security blir like forbanna som alltid. Men for ei heidundranes to timers fest det skal bli!!

Jeg kommer tilbake med ny-gamle nyheter som vil brenne lomma i lang tid fremover...

Mr, Miss eller Mrs kengaroo. Den opplyste australske kvinnen var desverre ikke i nærheten for ta beslutningen om hvilket kjønn dyret var...

Port Cambell

Mr. Koala

Nå er det da endelig på tide at jeg skriver et nytt innlegg!
Long time ago, det vil si en måned ca, tok vi en roadtrip til den andre delen av Great Ocean Road vi ikke fikk sett i begynnelsen av oppholdet her nede. Selv om været ikke var mye å skryte av hadde ihvertfall opphold (tro meg, siden vi selvfølgelig klarte å dra med oss den verste vinteren på 13 år, betyr opphold godt trekk på smilebåndet). Etter Triple Falls dro vi innom Port Cambell for lunsj, og til Tower Hill. Tower Hill er en slags park, hvor hvis man er heldig, man kan se ville australske dyr. På veien inn i parken var det ikke mye til liv.. Men plutselig begynner alle i bilen å skrike. Med fem jenter og en gutt, kan alle forstille seg kaoset. Mens Ina skriker : "stop the car, stop the car", roper jeg: "backwards, backwards".. Ina har spotta kenguru, mens jeg spotta koala. Det endte med at Matty(sjåføren) kjørte den gamle klassikeren av en Holden (veldig australsk bil merke) fram og tilbake helt til jeg ikke gadd mer, åpna bildøra og kasta meg ut i fart. Nå var det vel ikke helt sånn det foregikk, men blir en bedre historie på den måten. Etter at den gamle rønna(godt Matty ikke snakker norsk, men hva har man google translate til? Sorry Matty) endelig stoppa, løp vi i hver vår retning. Bilder blei tatt i hytt og pine, mens den stakkars kenguruen hoppa av gårde, lei av av de gale eksotiske nordmenna som oppførte seg som japanske svensker! Fornøyd blei vi da uansett. Klappa til og med den ville koalaen! (som jeg sa: gale er nøkkelordet, men må vi ofre en finger for ikke å betale 20 dollar for et besøk i reservatet utenfor Geelong, trenger jeg ikke den fingeren) Mr. koala var snill den dagen, bare litt cranky fordi vi forstyrra ham i lunsjen, så han lot oss beholde alle seksti fingrene. Selv etter at jeg poka han med en en pinne. Ikke dyreplageri, bare the term: sikkerhet først! Grunnen til at jeg veit at det var en mr, og ikke en miss eller mrs, var fordi en opplyst australsk kvinne bemerket dette da den lettere irriterte koalaen ville ned fra treet. Hun var til og med så opplyst at skremsels propagandaen hun brukte (for at barna ikke skulle følge i våre onde fotspor) var: ikke ta på dyret! Gjør dere det barn, vil koalaen få menneske bakterier og DØ! Skyldfølelsen slo inn for fullt etter at haka begynte å riste på den lille piken.













Og dermed følger den neste delen av dette innlegget.

Stupid sayings by not so bright Australians(and Americans:
-Do you have magazines in Norway?
-Is Norway the capital city of sweden?
-Is Europe a country?
-Is Scandinavia a country?
-Why don`t you speak English, when you have the English alphabet?
-Does the polarbears walk in the middle of the streets?

Dette er bare de jeg husker, men noen australiere er heller ikke så vanskelig å lure. Jeg og Christina kjøpte aladdin bukser i Bankok. To hver. Australske college og universiteter er kjent for ally kostyme festene, og skole uniformene, så når dette temate skulle brukes, kunne jo ikke vi være noe dårligere. Demed tok fire nordmenn på seg aladdin bukse, svarte topper,tøysko og skjerf med en stram paris flette i håret. Vi så ut som en mer moderne versjon av Smiths venner, men som de kjøpte den!
Christina bor sammen med australiar med navnet Matty. Han er både godtroende, litt usmart når det kommer til geografi og værrforhold ovenfor den nordiske hemisphere, så alt vi sier virker sant. En dag vi plutselig kjedet oss, fant de litt rastløse nordmennene ut at enda en spøk var på sin plass. Men ville han kjøpe den? Spøken gikk som følger: "Matty, hvordan ser krokodillene deres ut om sommeren? Svaret vi fikk var naturligvis at de så akkurat like ut på sommeren som på vinteren. "Oi, det var rart" svarer Silje, og fortsetter: "Skifter de ikke farge?" Det gjorde de absolutt ikke. Det var da Silje, den gode løgner, forsatte med å legge ut om hvordan de norske krokodillene, som vi kun har nord for Tromsø, ble hvite om vinteren. I den kaldeste perioden av vinteren fikk de pels, akkurat som isbjørnen, fjellreven og haren. Responsen på dette var da at i Australia ble det ikke kaldt nok til at dyrene trengte å skifte pels. Krokodillene her har bare et skjell lag i en brun-grønn farge nyanse. Matty kjøpte den for å si det sånn. Mitt største ønske er at han en dag vil skrive essay om Norge. jeg vil bli den perfekte referanse!

En litt hyggeligere opplevelse (ikke så morsom som uintelligente mennsker) var bursdags feiringen min i Melbourne. Vi dro på Ice Lounge (en bar lagd av is hvor vi må kle oss i boble klær, tross alt ti minus der inne. Fikk en drink og en shot hver for 30 dollar per pers. Glasst var lagd av is, så etter at drinken kunne du velge å spise glasset, eller knuse det i søppelbøtta. Ja takk begge deler! ) casinoet Crown hvor vi spiste middag, jeg tapte 10 dollar, og dro seinere på nattklubb. En bra feiring med bra mennesker :D

Så over til skolen igjen...
Grunnen til at jeg ikke har skrevet så mange innlegg er rett og slett fordi vi har så mye skole. 11 innleveringer, 2 presentasjoner og 3 eksamener. Jeg sitter nå med mitt siste essay, og det skal bli godt å bli ferdig! Engelsk er absolutt ikke mitt første språk, det merker man fort når man skal skrive på en 'akademisk riktig' måte! Men 20. september bærer det av gårde til Brisbane hvor sol, strand og uteliv venter oss. Det er rundt en 30 grader der på den tiden, så en meget god norsk sommer med andre ord :D Vi skal bo på et backpacker place med basseng midt i byen, så kan ikke klage på nærmeste framtid...

Forsettelse følger...

Bildet over viser nordmenn, en skotte og en amerikaner på shopping. Alle hadde tre til fire poser hver, og sekkene er stapp fulle. Sånn er det å flytte til Australia når man bare kan ta med èn kolli hver!!

Tenkte jeg skulle fortelle litt om de forskjellige faga jeg tar her nede, og hvordan det er å gå på et australak universitet, for det er litt forskjellig fra Norge.
Jeg har fire fag her nede som tilsvarer de 30 studiepoenga vi får hjemme. På Uia(Universitetet i Agder) har vi kun tre fag i nesten fem måneder, her blir det da fire fag på tre og en havlv måned. Sååååå, det blir litt hektisk. I tillegg har vi her nede essays som vi må skrive før eksamen, individuelle framføringer og skriftelig eksamen. Først lurte jeg på hva i all verden Australia har tenkte med, som forventer at vi skal kunne gjennomføre dette UTEN å stryke?! Men i gjengjeld får australske studenter nesten fem måneder sommerferie/juleferie ettersom de har tre semesteret i løpet av et år, og det tredje er valgfritt. Så det er kanskje ikke en så dum løsning allikevel.
Når det er sagt, ønsker jeg sterkt at vi flytter equator(aner ikke hvordan dette skrives) oppover til Svalbard. På denne måten vill Svalbard fortsatt ha det kaldt, men lille Norge og resten av verden også få sommerferie og juleferie i ett.(Omtrendt da, har ikke akkurat den beste geografiske kunnskapen inne).

Som sagt tar jeg fire fag: Psykologi, eller innføring til psykologi. Psykologi er jo super lett på norsk, så å ta det på engelsk er jo ikke no stress i det hele tatt!! Også er jeg så glad, for i dette faget skal vi ha metode. Den faget jeg hatet mest i fjor. JIPPI!!!
Men vi er jo så heldige at vi lever i flinke lille flerkulturelle Norge, så fornorsking av engelsk er ikke så dumt for en spjerv utvekslingsstudent. Andre faget er sosiologi(igjen) noe vi da ikke visste helt på forhånd, så det meste i dette faget har vi hørt fra før.I dette faget går vi mer i detalj da, enn det store bildet, og snakker igrunn kun om avvikende oppførsel. Men læreren er sjeløyd,mer sjeløyd enn jeg noen gang har sett, så å vite hvem han spør et spørsmål til er umulig. Når dette skjer velger jeg å svare uanset,t eller å titte ned i skriveboka og virke opptatt med å skrive.
Det beste faget er Healt Behaviour(ja det skrives sånn på australsk engelsk) hvor vi skal velge noe ved oss selv vi vil forandre. Dette kan være stress håndtering, trening, sunnere kosthold osv. Vi leverer inn journaler hver uke for å rapportere hvordan det har gått. Veldig spennende! Det siste faget er Australia Today. Dette faget er kun for internasjonale studenter(vi er kun åtte stykker i klassen, seks av oss er norske) hvor vi lærer australsk historie, om det moderne samfunn, litt politikk osv. Her skal vi levere inn essay om Footy eller aboriginals. Ikke verst dette heller, men læreren er så disorganisert og vimsete at hvis jeg syns det han snakker om er kjedelig kan jeg bare spørre hvordan dagen hans har vært, og resten av timen vil gå til dette(mye snakk om hvor ryddig kona hans er, og at han har fått et eget roterom).
Jeg må jo si at fagene er ganske så interessante, og det føles som om jeg går på vidregående igjen. Du får virkelig alt trøkkt inn med teskje. Men jeg er så språkforvirra. Jeg legger ikke lenger merke til om noen snakker norsk eller engelsk til meg, at jeg svarer like godt på norsk til en australier. Beste eksemplet på det var her om dagen: vi har blitt medlem av treningsenteret ved skolen, og går på boksetimer(kun teknikk på mits, ikke på hverander vel og merke) da treneren spør: G`day mate: how is it going? Svaret var:" joda, her går det fint". Det blikket kommer jeg til å huske for alltid.

Så var det lanskap og dyr i australia da. Lukta er vel den samme som i Norge, landet er litt flatere, og det er litt palmer her og der. Det er kenguruer her, alpakka og koalaer. Campus er overfylt av hoppende kaniner(ja du leste rett), og fugler. FUGLER. Møkka fugler fra helvete. Hver morgen våkner jeg av svære monstre utenfor vinduet som skriker. Fugler i Norge kvitrer, i Australia brøler dem! Og de er stygge også. Lyden de lager er som sendt fra framtiden. Første gang jeg hørte dem trodde jeg campuset ble innvadert av svære maskiner(typ de maskinene/aliensene man ser på film). I tillegg har de fæle fuglene nettopp klegga egg, så å gå ut av huset mens ungene løper forvirra rundt på bakken er umulig. Mødrene angriper deg med hauke fart, og sikter inn piggene på vingene(for de har faktisk pigger på vingene) med håp om å stikke ut øya på deg!
Så dagene i det siste har idet meste bestått av å dekke seg til med teppe, ta beina fatt og springe som F fra A til B, med tanken om at redde det som reddes kan.

PS: jeg har vært på ny footy kamp og laget mitt vant endelig!

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering nå...
På søndag var jeg på den første footy kampen ennå, og la meg bare si det: sport har aldri interessert meg noe spesielt, men dette var faktisk gøy. Det vil si helt til "mitt" lag tapte grossalt da( nå var vel valget om hvilket lag jeg skulle heie på, mer frivillig tvang pågrunn av australieren som tok oss med på denne kampen, men uansett...)
Footy er som Rugby bare med mange regler, noe australierne ikke er spesielt overbegeistret for, da reglene visstnok gjør dette spillet mer og mer "pysete".
Jeg sa at laget "mitt" tapte, kan vel kanskje nevne hvem som faktisk spilte også. Carlton Blues mot Western Bulldogs (sier meg like lite som dere...) Jeg ble tydeligvis gitt feil lag, ettersom Bulldogs knuste The Blues med rundt seksti poeng.
Vi har jo planlagt å heie på et lag siden footy er såpass stort(det er faktisk sååååå stort at vi skal skrive essay om dette emne på skolen. Selv valgte jeg alternativ 2:Aboriginals) men vi ville jo gjerne finne et lag i nærheten der vi bor. Valget falt på Geelong Cats. Heldige som vi er finner vi ut at Geelong Cats visstnok  skal være det beste laget at the moment, de har vunnet premierships og alt det andre jeg ikke bryr meg noe særlig om, så dette blir spennende(det vil si:jeg kjøper meg sikkert et skjerf som den flotte supporteren jeg er) Neida, footy var nok noe av det morsomste jeg har sett "live", og stemninga på Etihad Stadium var ganske spent. Vi krysser fingrene for The Cats!



Resten av uka har vel gått mer til festing enn noe anna, ihvertfall for våre 19 år gamle australske venner som nå har festet fra søndag til idag, flere av de skal holde på til søndag igjen. Silly old Celia (aka meg) er for trøtt og sliten med sine snart 22 år, så ho har holdt seg til to dager denne uka. Jeg leser heller psykologi på tung engelsk enn å ha det "gøy på byen! Pfffttttt......
Som bildet over viser var det er arrangert fest på onsdag: Drags`N Devos... Det betyr da at guttene kler seg ut som jenter, og jentene kler seg ut som...eh, vel med litt mindre klær enn vanlig... Jeg var vel en av de med mest klær på for å si det sånn!
Alt i alt har det vært en flott uke, men disse skole greiene kan kjennes tungt på kroppen etterhvert kjenner jeg.....

Det er vel bare seks igjen etter at bølgene og vann sprøten river de ned en etter en.

Deakin University har en tur for alle exhange studentene der vi får surfe timer, middag, yoga og hiking...eller vi kan sykle og diverse andre strandaktiviter.
Jeg skulle jo da prøve surfing for første gang, ikke at det gikk spesielt bra, men jeg klarte å stå i typ ett sekund, som forsåvidt var bedre enn japanerne når jeg tenker meg om.
Vi fikk våtdrakter så vannet var ikke spesielt kaldt, men nå holder jo vannet seg på rundt femten grader hele året, pluss ett par grader på sommeren.
Siste dagen av turen fikk vi se The Twelve Apostles og ett sted jeg ikke husker navnet på hvor mange skip har stranda.. Ganske utrolig å se hvor mye naturkreftene har påvirket områdene der...