Ikke lenge igjen....
I trimesterbreak(noen dager vi får fri i semesteret) dro vi til Brisbane for litt sol, luftfuktighet og varme på kroppen. En oppvarming til hva vi har i vente når vi ankommer Singapore og Malaysia.(Tror egentlig det ikke er mulig å forberede seg til den slags klima, men...) Vi har jo ikke akkurat vært ekstremt heldige med været her i Geelong for å si det sånn,hvis ikke tre måneder med regn nesten hver dag( nei-ingen overdrivelse, beviset ligger på yr.no) er flaks da... Værste vinteren på 13 år, pluss stormen i Melbourne og flomvarsel. Er ikke såååå ofte disse vær fenomenene ruler sør- Australia! Men uansett, Brisbane ihvertfall, der er man nesten garantert godt vær og masse sol, så kan jo tru forventningene var overveldende. Som dere sikkert har gjetta allerede etter min litt sakrakstiske undertone å dømme, og kjensel på min uflaks.... det var ikke mye sol i Brisbane! Første dagen ble vi møtt med regn og tunge skyer. Andre dagen var det overskyet. Siste dagen da fikk vi to timer med sol! De to timene var fylt med heavy bruk av solfaktor 30+ (sånn går det når man ikke har sett stjernen sentrert i solsystemet vårt på tre måneder) tildekkelse av rykende ferske tatoveringer og ikke minst; artificial beach. Den flotte solbyen Brisbane, slik en ironi, vil gjerne konkurrere mot The Gold Coast. Denne stranda er ganske slående, med livvakter, sand og palmer. Fint plassert midt i byen. Disse glorious to timene endte da selvfølgelig allikevel med solbrendthet.
Selv om vi kanskje ikke var så heldige med været i den betydning at vi kanskje ville sett litt mer til sola, så var det allikevel betydelig varmere i Brisbane enn her i Geelong. Vi kunne gå med shorts og t-skjorte hver dag noe som var aldeles nydelig! Litt shopping fikk man til, god mat og drikke (en dag med ett væskekonsum mer enn for kosens skyld kanskje) og ferie følelse. Ikke minst fikk vi sett enda en liten del av dette riket også kalt Australis (ja du ser riktig, jeg har lært latin takket være Wikipedia) en opplevelse i seg selv. Det som kanskje slo meg mest med Brisbane var at du ikke trengte snakke så mye engelsk. 50 % av befolkningen på min alder var norske(90 % av de igjen fra UiA), de andre 50 % var tyske. Brisbane er en studentby for å si det sånn. Jeg fikk jo møtt kjære Cecilie, min gamle huskamerat, fra Freyasdalsveien i Kr.sand.
Brisbane Wheel
Med på lasset hadde vi med oss en beskjeden japansk student. Med beskjeden mener jeg beskjeden jeg aldri har sett maken til. Med et tre måneders før-skolestart lynkurs i engelsk, og kulturen internalisert for alle penga er det ikke alltid like lett å få fram ønsker og behov i ei 21 år gammel jente fra Japan. Men ett ønske hadde Mana; pannekaker. Så vi dro til Brisbanes verdenskjente pancake house, og spiste gode tjukke lapper med sirup og vispa smør. Dette storslåtte pannekake huset/resturanten har forsåvidt tatt plass i en gammel kirke. Lenge leve amerikanske pannekeker!
Nå kan man nesten ta på eksamens uka, og med det følger det faktum at jeg snart skal vende nesa hjemover mot norsk jord. Før dette skjer, har jeg vært på ball, sendt klær hjemover, og visstnok opplevd noe som skal være tidenes campusfest. 23. oktober skal alle ha forlatt sine hjem på campus.(Jeg spør meg selv om dette kan skyldes at vaskedamene i det hele tatt skal rekke sommer og juleferie). Denne tårevåte, årlige avskjedsfesten feires med 450 studenter på vorspiel som senere skal ut på byen. Det vil si, alle 19 åringene slokner før klokken ni grunnet for stort alkohol inntak+ dårlig beregnet mengde av tid, dassene spyes ned, kaninene på campus forsvinner sporløst, og security blir like forbanna som alltid. Men for ei heidundranes to timers fest det skal bli!!
Jeg kommer tilbake med ny-gamle nyheter som vil brenne lomma i lang tid fremover...
